19. mai 2012
 
NM2010Nyheter og NotiserNyttig og Unyttig


 Nyttig og Unyttig Minimer

 Vi påvirkes av og utsettes for informasjon i nesten uante mengder. Noe av det er nyttig, noe er fullstendig unyttig og noe kan nok tenkes plassert i kategorien kuriositet eller ”hva i all verden kan jeg bruke dette til?” 

Her har vi samlet litt av hvert, så får du selv bestemme hvor det høre hjemme.
  
 Hekk Minimer

Visste du at det finnes en fjesbokgruppe, eller facebookgruppe som det heter,  for de som snakker raskere enn Øystein Sunde spiller Banjo på 400m hekk. Du visste kanskje ikke at Øystein Sunde hadde laget en melodi som heter 400m hekk? - den ble utgitt på platen 1001 Fnatt i 1970 og kom som LP4. En klassiker.Ja både platen og betegnelsen LP4. Det siste mest for de som hørte på musikk før mp3,

 

 

 

Engelskmenn er tungt opptatt av hage og hekk. Visste du at mellom 1945 og 1985 mistet England 154 000 kilometer med hekk - nok til å rekke fire ganger rundt jorden? En periode fkk bøndene støtte både til å pløye opp hekk og å plante ny. Men til tross for at myndighetene holdt igjen støtte til å pløye opp hekk, gikk ytterligere 85 000 km hekk tapt mellom 1984 og 1990. Dette er informasjon vi har tilegnet oss gjennom å lese Bill Brysons bok Notater fra en liten øy, og vi er ikke det minste fristet til å dra den gamle visten om han som vant 400 meter hekk, men ikke visste hvor.....men vi inrømmer gjerne at vi ikke er sikker på om dette er nyttig kunnskap?

 

 

Litt mer nyttig kan det kanskje være å vite at de norske eller metriske hekkehøydene 76,2 cm, 84 cm, 91,4 cm, 99,1/100 cm og 106,7 cm er omregninger fra tommer. Det påstås at før England går over til det metriske systemet eller innfører euro vil de ha kjørt på høyre side av veien i mer enn 300 år. Men hadde de brukt cm da de fant opp hekkeløpet ville de nok valgt hekkehøyder definert med heltall også i cm, tror vi. Men sikre er vi slett ikke, de mener jo tross alt at resten av europa kjører på feil side av veien,( med noen få unntak som f.eks Malta og Kypros- men hvem har bestemt der?)

76,2 cm =30 tommer
84 cm= 33 1/16 tommer, eller 33 tommer=83,8cm
91,4cm=36 tommer
99,1/100 cm=39/39 3/8 tommer
106,7 cm=42 tommer
Så i stedet for å oppgi hekkehøyder i et system som angir et jevnt stigningsforhold- 30-33-36-39-42, har vi endt opp med noe litt mer uforståelig.Den norske nyvinningen 68 cm, tilsvarende 26 ¾ tomme faller litt utenfor. Den skulle vel vært 68,6 cm? Som vi finner som hekkehøyde for veteraner 80+.

Litt rart er nå dette med våre hekkehøyder, men nå også litt mer forståelig

  
 Hinderløp Minimer
De må ha hatt en forkjærlighet for å gjøre det vanskelig disse engelskmennene eller britene. Altså: skal du ført kappspringe så er det første mann eller kvinne til mål som teller. Men nei, for å gjøre det litt mer interessant, så er det om å gjøre å sette noe i veien, som, i hvert fall for de aller fleste av oss, er til plunder og heft! Først fant ”de opp” hekkeløpet i ca 1830, så var det et smart hode som tenkte at terrengløp uten hindring er litt for pyser! I 1850oppstod hinderløpet. Som et terrengløp som skulle likne på eller etterape hesteløp.  Ideen oppstod blant studentene i Oxford og det første løpet gikk over 2 miles (der er vi igjen - tommer fot, miles etc.) eller 3218 meter. Som om det ikke var nok med hindre, så fikk løperne vekt handikap akkurat som jockeyene!! Gudene må vite hva vår kreativitet kunne tilført idretten om vi bare hadde studert i Oxford!  
Hinderløp ble tatt opp som baneøvelse under det engelske mesterskapet i 1879. Olympisk øvelse over 2500 og 400m i 1900. I 1904 ble det løpt 2500m hinderløp, og 2 miles i OL i 1908. Dagens standardisering fant sted i 1954. Og heldigvis vekt handikap slipper vi. Vel kalles langdistanse fra tid til annen for ”gamping”, men helt hest er det altså ikke. Først i 1998 ble hinder en øvelse for kvinner.

 

  
 Kulestøt - og litt slegge Minimer
 
Vi har ikke noe i mot England, engelskmenn eller briter men når det gjelder vår kjære idrett så har vi mye å takke dem for.  Ta nå for eksempel denne kulen - hvorfor i all verden er den noe så nøyaktig som 7.265 kg? Det finnes jo ikke kloke mennesker som finner på slike vekter? Om du da ikke egentlig er tungt opphengt i et annet målesystem? Og der har du det. 16 pund! Ha, tenkte vi det ikke. Men det kunne vært 22 pund eller 9.988kg- Og aldri i verden om det hadde blitt gjort om til 10 kilo. Bakgrunnen for vekten finner vi i Keltiske eller skotske høylandsleker på de britiske øyene. Der kastet de alt som var tungt og kunne kastes langt (omtrent som Gunn- ref Rumba med Gunn).  Det ble en sport å støte eller kaste kanonkuler. Og de fantes i 12, 16, eller 22 pund. Heldigvis passet ikke 22 punds kulene like godt i kelternes hender som 16 punds kulene. Vi kjenner for øvrig mange som også kunne tenkt seg at 12 pund hadde passet bedre enn 16 punds kulene, men det er en annen historie, eller sak. Derfor! kroppsbygningen til Kelterne ble avgjørende for en hel verdens utøvelse av kulestøt.  Og mens vi er inne på det, Kelterne var et stort folkeslag i sentral Europa. Gallerne som den ikke ukjente Cesar sloss mot, og skrev heltemodig, om enn kanskje ikke helt etterrettelig, hjem til senatet i Roma om var, om vi ikke husker feil, keltere.  
Mens Kelterne visstnok begynte sin lek allerede på 1100 tallet, og da var de vel etter hvert bare til stede på de britiske øyene, så ble kulestøt en litt organisert idrettslek midt på 1800 tallet. Rammene for kulestøtkonkurransene ble definert i 1857, der den offisielle vekten på kula skal være 16 Pounds og det skal kastes fra en kastring eller et  kast-kvadrat på 7 fot (2,135 m). I 1906 ble dette erstattet med en sirkel med 7 fots diameter. Dette er som kjent også diameteren på sleggeringen. Og vekt på Kule og slegge er identisk. Men det er kanskje verdt å nevne at bortsett far vekten på kule/slegge for herrer så er de forskjellige vektene metriske. 6, 5, 4 eller 3 kilo. Avhengig av kjønn og alder.
  
 Hvor langt er et steinkast? Minimer

 

Et steinkast unna!

Hvor lang er et steinkast?

Det er slett ikke sjelden at vi kan finne uttrykket ”et steinkast unna” eller endog et kort steinkast unna. Men hvor langt er et steinkast? Sist så vi uttrykket brukt om Nationaltheateret som visstnok skal ligge ”et steinkast unna Nasjonalbiblioteket. Observante lesere har påpekt at det her må være snakk om et ekstremt idrettstalent. I følge Gule Sider dreier det seg om en avstand på 868 meter.

 

Selv er vi utstyrt med et elendig talent for kast, blyantarmer og det vi vil kalle en heller dårlig kastarm. Men vi undres på vegne av kastmiljøet på hvor langt er egentlig et ”steinkast unna”? Steinkast er jo som kjent ingen vanlig konkurranseidrett, men vi våger oss i første omgang med en sammenlikning med spydkast, og har satt opp følgende tabell.

 

Lagsrekord gml type, Kjell Tveteraas 71 meter

Lagsrekord ny spydtype, Thor Arne Aasen70,02m

Kretsrekord Rogaland , Thor Arne Aasen 71,12 m

Banerekord Sandnes Stadion, Pål Arne Fagernes 81,25m

Norsk rekord, Andreas Torkildsen, 91,59m

Verdensrekord, Jan Zelezny, 98,48m

 

Også kvinnene har sin rekordliste, både gamle og nye spydtyper

Lagsrekord gml spydtype, Desiree Snellmann, 47,76m

Lagsrekord ny spydtype, Tone R Aasen, 43,03m

Kretsrekord Rogaland, Elin Marvik, 43,08m

Banerekord Sandnes stadion, Trine Hattestad 63,52m

Norsk rekord, Trine Hattestad 69,48m

Verdensrekord Osleidys Menéndez 71,70m

 

Lengst målte rekord for spyd er 104,80m med gammel spydtype, satt av Uwe Hohn fra Øst tyskland i 1984. Forskjellen på gml og ny spydtype er ikke vekt men tyngdepunkt som gir et noe kortere kast, og brattere fall.

 

Selv med kun begrenset antall vekttall i fysikk skal vi være ærlige og innrømme at vi forstår at det er forskjell på å kaste veldreide spyd og stein. Et spyd flyter nok noe bedre. Kan vi da trekke konklusjonen om at et steinkast må være kortere enn ca 100m? Kanskje?Vi må jo også ta hensyn til at dersom du skal ta opp en stein fra bakken for å kaste denne, så velger du neppe en stein på 600 eller 800 gram? Kan vi da regne med at det er mulig å kaste en lettere stein mer enn 100m?

 

Under Exxon Mobil Bislett Games har det flere ganger blitt arrangert NM i snøballkasting. Vi har henvendt oss til Pål Berntsen, mangeårig spydkaster og trener. Vi har ofte hørt på hans oppfordring om ”kast alt du finner, pinner, stein spyd, men kast. Vårt spørsmål er; hvor langt er det mulig å kaste stein, snøball, eller liten ball, som jo er en vanligere kastøvelse.  

 

Og svar har vi fått:Når det gjelder hvor lang det er mulig å kaste en stein så er det avhengig av både steinen og hvem som kaster. Så langt ikke noe nytt. Men Pål hjelper oss litt videre;Med flate (små steiner som ”flyter”) har jeg og en av mine aktive fått opp kast på nesten 200 meter. Runde steiner kan vi nok betrakte som å kaste med liten ball. De aller beste 14 åringene kaster nærmere 100m, så man kan vel si at et bra steinkast for elde gutter/menn er 100 meter. Jenter kaster på det beste rundt 70 meter. Selv har vår venn Berntsen en personlig rekord med liten ball på 135 meter.Snøballer er gjerne litt for ”lette” og går gjerne ikke lenger enn ca 70 meter avslutter Pål Berntsen.Vel, vi er kjent med at avdøde Pål Arne Fagernes som 16 åring ”drylte” som det heter her lokalt, en snøball hele 81,46 meter under det uoffisielle norgesmesterskapet i snøballkasting på Bilsett i 1990. Pål Arne som vant kongepokalen under NM i Sandnes i 2002, har en pers med spyd var på 86,74 satt under de olympiske lekene i Sydney i 2000.Men både Pål Arne og nåværende rekordholder Andreas Torkildsen er et godt stykke unna de nevnte 868 meter.

 

Språkrådet og språkprofessoren

Men stopp litt, kan det være at utrykket ikke er ment bokstavlig? Hva betyr det i så fall? Vi får henvende oss til de språklærde; Sylvfest Lomheim og Finn Erik Vinje.Først språkprofessoren:

 

Morsom problemstilling, passende for anledningen, dvs.friidrettsmesterskapet. Utgangspunktet er naturligvis et reelt steinkast,og det vil i beste fall si 60-70 meter, skulle jeg tro.Men i språkets verden er et steinkast mye mindre presist; "et steinkast unna" betyr 'temmelig nær', og denne lengdeangivelsen er praktisk når vi har behov for si at noe ligger innenfor distansen 50-100 meter. Men å si at Nasjonalbilbioteket ligger et steinkast unna Nationaltheatret, blir fordrøyt. Til nød kan man si at de to bygningene ligger "noen få steinkast" fra hverandre. 

Et parallelltilfelle som kan volde bry, er "mannsalder". En gammeldags mannsalder ble regnet til ca 30 år, den faktiske mannsalder i dag er over 70. Hvis jeg skriver "i de seneste mannsaldre", da kan ikke leseren få noe nøyaktig begrep av tidsrommet. Sannsynligvis mener jeg 'de seneste100--150 år. 

 

Sånn er språket, og det er egentlig bra at vi har en del uttrykk som er litt løse i konturene. 

Med vennlig hilsen Finn-Erik Vinje 

 

Og deretter en kommentar fra språkrådet.

 

Det som er sikkert, er at dette uttrykket ikkje er vanleg i tysk, engelsk, fransk. Truleg er det typisk nordisk – norsk og dansk har det. (Me lever i eit steinland…)  Ein normal kar vil vel kunna kasta ein handstein rundt 30 meter?Sylfest L.

 

Vår forskning har ført oss videre til en artikkel i Aftenposten fra mars 2007 som stiller samme spørsmål; hvor langt er et steinkast? Aftenposten har stilt spørsmålet med utgangspunkt i eiendomsmeglernes noe lette omgang med begrepet, og kan vise til at steinkast kan være både 5 og 10 kilometer, og kan omfatte avstander som tilsvarer reisetid med T-bane og trikk på både 36 minutter og nesten en time. (det er jammen bra at vi forsøker å finne svar på dette spørsmålet).

 

Aftenposten har bedt om hjelp fra Petter W.B. Scherven, programlederen for språkserien ”Typisk norsk” på NRK til å gi noen betraktninger rundt eiendomsmeglernes floskler. Om et steinkast sier han: – I ”Typisk Norsk” fikk vi Trine Hattestad til å kaste en stein og fant ut at et steinkast er 64 meter. Meglerne misbruker ofte metaforen. Et eksempel fra TV serien viset at leiligheten faktisk var 18 steinkast fra Aker brygge, mens megleren påstod det var ett.

 

Vi har altså et bevis fra en anerkjent utøver: 64 meter! Noe som vel også passer med antakelsen til språkprofessoren.

 

Norrønt lengdemål

Det allesteds nærværende Wikipedia, omtaler også uttrykket steinkast. Der kan vi lese følgende:Et steinkast var i norrøn tid et mye brukt lengdemål, men det knytter seg stor usikkerhet til den lengden dette målet utgjorde nå i dag. Per definisjon var et steinkast opprinelig den lengden en voksen mann kunne kaste en nevestor stein, men uttrykket brukes i dag helst for å beskrive noe eller noen som er «et lite stykke unna».Benevnelsen har blitt brukt i gamle kilder helt fram mot 1600-tallet, men det er uklart om lengden kunne defineres. Et steinkast ble regnet å være trygg avstand mellom to hus i tilfellet brann, men i juridisk sammenheng for langt unna til at et vitne kunne gi troverdighet i et møte mellom to personer. På grunn av stor usikkerhet om lengden, har et steinkast gjerne blitt oppgitt som ca. 35-75 meter i mer moderne kilder.

 

Oi! Vi er altså langt unna de tidligere nevnte 868 meter, men på linje med språkfolket.Det hevdes videre at to nordmenn på slutten av 1990 tallet laget en datamodell som ble foret med informasjon for å sannsynlighetsberegne lengden av et steinkast og et pilskudd. Konklusjonen var, basert på en rekke kjente norrøne lengdemål, blant annet tommer (2,37 cm) og fot (28,44 cm):Et steinkast var 120 (også kalt storhundre) alen langt (ca. 56,88 meter eller 200 fot), og det var 4 steinkast i et pilskudd, som altså må ha vært 480 alen langt (227,52 meter eller 800 fot) omkring år 900. Senere i middelalderen gikk det 10 pilskudd på en fjerding vei (2 275,2 meter eller 8 000 fot), som altså tilsvarer ei kvart yngre norrøn mil (også kalt rast og vei) på 9 100,8 meter eller 32 000 fot.

 

Hallo, nå ble det mye her, både vei, pilkskudd, storhundre, fot alen, fjerding, norrøn mil, og rast. Men la oss trekke slutningen: et steinkast er altså definert til 56,88m! så nå vet vi det. Kanskje- det betyr jo at vi stoler blindt på Wikipedia. Og avstanden mellom Nationaltheateret og Nasjonalgalleriet blir da ca 15 steinkast eller i underkant av 4 pilskudd.

 

Vi lover ingen ting, men du skal slett ikke se bort fra at vi kommer med nye betraktninger om lengdemål. Spesielt etter å ha funnet frem til de mer ukjente som pilskudd og rast.  Et pilskudd er jo ikke så fryktelig mye lenger enn den gamle greske lengden stadion, og er heller ikke så forskjellig fra en åttendels mil. Det er mulig, men lite trolig, at disse lengdemålene kunne påvirket utformingen av den moderne friidrettsbanen. Men tanken om hva det kunne blitt til om vi hadde fortsatt å dra i viking ligger nær.

 

Men dersom den greske filosof Zenon har rett i at en pil ikke kan fly, hvor står vi da? Og hvor langt blir da et steinkast? Her er det mye upløyd mark. (Til forskjell fra på Jæren hvor det meste er pløyd).

  
 HVor langt er en rast? Minimer

 

Vi er mildt sagt overrasket over vår egen nye og sterke interesse for gamle lengdemål. Akkurat nå har vi hengt oss opp i det gamle kjente? lengdemålet rast. Å, du trodde det betydde matpause? Det gjør egentlig ikke det, men det er heller ikke så helt galt tenkt, skjønner du. Rast er et av disse gamle lengdemålene eller lengdeenhetene bygd på anatomi og ytelse. Som for eksempel, tomme, finger, hånd, spann, negl, armlengde, fot, skritt osv. Vi har tidligere omtalt lengdeenheten steinkast, og har nå som sagt hengt oss opp i denne gamle betegnelsen rast. Både rast, steinkast, vei, pilskudd , dagsmarsj og andre benyttes for å beskrive større avtander enn de rent anatome, og da var det ofte ytelse som var grunnlaget, En rast, begrepet vei og senere mil, er visstnok også benyttet om det samme, er den lengden et menneske kan gå sammenhengende før det trenger hvile. Så når du snakker om rast som matpausen på Dalsnuten, Bærheimsnuten, Degevass, Galdhøpiggen eller på Kikutstua, så forutsetter du på sett og vis at dette er grensen for hvor langt du kan gå sammenhengende, og at du har tilbakelagt et godt stykke før nettopp denne pausen. På sett og vis henger det jo sammen. Og vi må jo tro at det er et relativt romslig og omtrentlig mål. Det kommer jo litt an på hvem som går? Er det meg og deg, eller er det Trond Nymark?
Vår forskning på området har avslørt at rast blitt definert flere ganger. PÅ 900 tallet utgjorde en rast 19200 alen og be inndelt i fjerdinger. (Jmfr. Uttrykket fjerdingevei står det på wikipedia, og det kan godt være at vi kommer til å gjøre det, men ikke akkurat nå. For nå er vi opptatt med å finne frem til legden på en rast – eller sagt på en annen måte: komme oss i mål). Hver fjerding kunne igjen deles inn i 10 pilskudd (vi har allerede lært at dette tilsvarer 4 steinkast). Dette tilsvarer en distanse på en rast på 9100,8 meter. Utover 1100 tallet tilsvarte en rast 16000 alen, som da ble delt inn i 4 fjerdinger a 8000 fot. Distansen var den samme.
Da det ble innført sjællandsk alen i Danmark Norge i 1541 økte distansen på en rast til ca 10 121,6 meter i Norge. ( Hvorfor i all verden sier man ca når angivelsen er så nøyaktig?). Rasten ble fortsatt delt inn i 4 fjerdiner a 8000 fot. I Danmark ble imidlertid denne distansen inndelt i 12000 alen eller tilsvarende 7 591,2 meter. ( altså kortere men ikke noe ca i Danmark!).
Da fotsystemet ble innført i Danmark-Norge i 1683 ble det samtidig bestemt at en rast (vei eller mil) skulle tilsvare 36000 fot i Norge og 24 fot i Danmark. Dette førte til at distansen for en periode ble lik 11305 meter i Norge og 7536,48 meter i Danmark. Foten ble som dere kanskje vet justert til 31,38535 cm i 1698, slik at rasten ble 11 298,7 m i Norge og 7 532,484 m i Danmark. ( uten noe ca.)
Norsk mil.
Etter unionsoppløsningen bestemte man i 1824 at en norsk fot skulle tilsvare 31,375 cm. Den norske milen ble da lik 11 295 meter. Noe den var til Norge tilpasset den til metersystemet i 1889. Da ble en mil 10 000 meter, og slik er den fortsatt definert. Men fra 900 tallet frem til 1824 varierte en rast i Norge fra 9100,8 meter til 11 305 m. Kanskje det bare var rett og rimelig at den metriske distansen ble sånn noenlunde midt i mellom.
Norgesmester i rast!
Nå vi nå skal arrangere NM så kan vi altså etter gammel talemåte kåre en mester i Rast! Høres kanskje mer ut som norgesmester i hviling. 5000 meter blir vel da å regne som en halvrast, altså en noe mindre rast, eller kanskje en kvikk-lunch? Å bli norgesmester i kvikk-lunch hadde vært ganske stilig?, eller…?
Forøvrig arrangeres i henhold til forbundets dagsprogram for NM, finalene i rast på fredag for kvinner og lørdag for menn. Ta med kopp!
  
 Zenon's paradokser Minimer

 

Den greske filosofen Zenon fra Elea som levde ca. 495-425 f.Kr. skal ha etterlatt seg ikke mindre enn 40 paradokser. I dag er dessverre de fleste av disse gått tapt, men noen har vi kjennskap til. Zenon mente at dersom det fantes noe uendelig stort eller langt, så måtte det også finnes noe uendelig lite. Vi får også et inntrykk av at Zenon var sterkt opptatt av paradokser som handlet om distanse.
For å komme i mål på en definert distanse, må du først tilbakelegge den halve distansen, deretter halve distansen av den gjenværende halvdel, altså en fjerdedel, og deretter halvdelen av den gjenværende fjerdedel, altså en åttedel. Slik kan du fortsette å dele gjenværende distanse i stadig mindre halvdeler. Men det medfører også at du ikke kommer i mål, siden du alltid vil ha en (uendelig) liten halvdel av gjenværende distanse igjen.  
 
Akilles og skilpadden.
I et tankeeksperiment arrangerte Zenon kappløpet mellom Akilles og skilpadden. Formålet var å gjøre rede for en matematisk spissfindighet. Zenon ville bevise at hvis skilpadden startet med et lite forsprang, ville Akilles aldri noen gang greie å innhente den, uansett hvor fort han løp. Og det lyktes faktisk for Zenon å konstruere et bevis.
Først måtte Akilles komme til det stedet der skilpadden var da Akilles begynte å løpe. Men da var skilpadden kommet litt lenger fram. Så måtte Akilles komme dit skilpadden nå var kommet. Men da var skilpadden kommet enda lenger fram. Og slik fortsatte det. Hele tiden måtte Akilles først komme til det stedet der skilpadden befant seg, og da var skilpadden kommet enda litt lenger fram. Altså var det umulig for Akilles å nå igjen skilpadden, og enda mer umulig å løpe forbi. Følger vi tankerekken til Zenon ser vi at Akilles må tilbakelegge en distanse som er definer med en uendelig sum av stadig mindre, eller kortere distanse.
Pilen
Anta at tiden er en serie øyeblikk, som punkter på en linje. Et øyeblikk er da definert ved et tidspunkt uten utsterkning, dersom det har utstrekning vil det kunne deles opp i mindre enheter. Hvis en pil flyr gjennom luften - hva kan vi da si om den i hvert enkelt øyeblikk? Beveger den seg eller står den stille? Den kan ikke bevege seg i et øyeblikk, for et øyeblikk har ingen varighet. I øyeblikket vil pilen kun oppta en distanse lik med pilens lengde. Skulle den oppta en større lengde, betyr det at pilen ses i mer en et øyeblikk, og følgelig kan tiden deles.  I øyeblikket vil pilen ikke bevege seg. Siden tiden er en serie av øyeblikk følger det at pilen står stille. Pilen kan altså ikke bevege seg.
 
---- for vår kjære idrett betyr vel dette at løperne aldri kommer til mål, det er umlig å ta igjen et forsprang og Torkildsen vil aldri bli mester.. Paradokset med pilen ummuilgjør vel envher beveglese: Bevegelse er en illusjon!

 

  
Opphavsrett (c) 2012 UM i Friidrett 2012