23. februar 2012
 
NM2010Sandnes StadionHistorie

 Sandnes Stadion - historiske blikk Minimer

Vellykket åpning av Sandnes stadion

Søndag 19. Juni 1927 ble det arrangert åpnings-stevne for byens nye idrettsarena med friidrett og fotballkamp mellom Ulf og Frøya, en kamp som Ulf vant 4-3.
Et beundringsverdig arbeid var lagt ned for å lage den nye stadion. 3104 dugnadstimer ble lagt ned av medlemmene i Frøya, Ulf og til dels Sandnes Turnforening ved opparbeidelse av plassen. I tillegg ble det brukt 85 biltimer og 125 hestetimer for å frakte slagg og koksgrus fra Stavanger til stadion-området.
 
I direkte utgifter kom stadionanlegget den gang på 33000 kroner. Av disse bevilget Sandnes kommune 13000 i arbeidspenger. 15070 kroner var frivillige bidrag av forskjellig art. Norges landsforbund for Idræt ga også lån, 1500 kroner i 1924, 2000 kroner i 1926 og 1500 kroner i 1927.
 
Personlig garanti.
For å få pengene til å strekke til måtte man imidlertid ordne med ekstra lån i Sandnes kommune. Betingelsene fra kommunen for lå på 5000 kroner var imidlertid at ”idrættsplads-komiteen” personlig garanterer for dette lån, og mot retten til at få de første avdrag.
 
Sandnes stadion fikk gressmatte med det samme, et gress som forøvrig idrettsungdommen pløyde opp under krigen for at de ikke skulle bli forespurt om å spille fotballkamp mot tyskerne. Under krigen overtok Rogaland Travselskap banen og anla travbane.
 
Det har skjedd mange forandringer med stadion og anleggene omkring i løpet av disse 75 årene. Anlegget besto den gang av løpebane, sektor med treningsareal og gressbane. I dag fremstår anlegget som et allsidig idretts- og parkområde. I tilknytting til stadion ligger også Giskehallen som ble åpnet i 1965.
 
Fra Stadion til Idrettspark.
Anlegget har vært i stor utvikling og Sandnes stadion med omkringliggende herligheter fikk Rolf Hofmos pris for idrettsparker i 1995. I juryens begrunnelse heter det blant annet at –"Sandnes stadion er en idrettspark helt i tråd med Rolf Hofmos visjon om idrettsanlegget sometparkanlegg av folkeparktypen, med aktiviteter for alle aldersgrupper, alle ferdighetsnivåer og til alle årstider."
Arena for mange idretter
Gjennom 75 år har stadion vært lekeplass og arena for en rekke arrangementer, hvor fotball og friidrett naturlig nok har vært de mest sentrale. Men gjennom årene har også andre idretter nytt godt av anlegget; Turnstevner og turnoppvisning, banesykling, skøyter og Speedway for å nevne noen. Sistnevnte var ikke alltid like populært blant friidrettsutøverne.
- Si har sendt er kraftig protestskriv til Det komm. Idrettsutvalget i Sandnes fordi det har leiet vekk stadion til NM i motorsykkelløp. Når løpebanen etter 5 år endelig er blitt i orden vil de helst beholde den slik en tid. (Rogaland idrettsblad nr 4, 1951)
 
Det ble kjørt speedway på stadion frem til på begynnelsen av 70-tallet. Både norgesmsterskap og internasjonale stevner.
 
Vinteren 1956 arrangerte Sportsklubben Jarl sammen med idrettslaga i Sandnes et stort internasjonalt skøytestevne! med deltakelse fra Tyskland, England og Østlandet, foruten de beste fra Rogaland. Rogaland Idrettsblad omtaler arrangementet og gir samtidig honnør til Sandnes kommune;
- Allerede i frostperioden i midten av desember ordnet Sandnes med treningsbane på Gisketjernet for at Sverre Farstad skulle få trene skøyteløperne i distriktet vårt. Hadde planer om å legge is på Stadion til jul, men så kom mildværet. Når så den store frostperioden satte inn ble Sandnes stadion sprøytet og den fikk en god is som fikk den fineste attest fra de store skøyteløperne. Den interesse som ble vist fra ordfører til minste skøyteløper er byen Sandnes verdig. Takk for godt utført arbeid for skøyteidretten.
 
Både i 1957 og i 1973 ble det arrangert NM i banesykling på Sandnes stadion. Guttelandsrittet (uoffisielt NM i banseykling for gutter) ble arrangert på Sandnes stadion både i 1968 og 1969.
 
I 1969 , 1986 og 2002 var Sandnes stadion arena for norgesmesterskap i friidrett.
  
 Små notiser om Sandnes stadion Minimer
Det kan synes noe freidig å arrangere et friidrettsstevne med den løpebane som Sandnes stadion byr fram i dag. Det blir unektelig noe mangelfult, men en har tatt sjansen og lagt øvelsene an etter baneforholdene. Det kan allikevel bli vist god idrett og forhåpentligvis vil de dårlige baneforhold bli rettet på til neste år. (Rogaland idrettsblad.-1948)
 
Sandnes stadion
Sandnes kommune har planer om å opparbeide badebasseng i Gisketjern. La oss får et riktig frilufts-område der oppe, med camping-plass, parkanlegg, lekeplass, badebaseng, og så alle idretts-anleggene. Men vi liker ikke at det til stadighet er låst på stadion. (lagsnytt apr. 1953)
 
Byens største lekeplass
Vi kan i dag presentere for våre lesere Sandnes stadion, slik den sannsynligvis vil ta seg ut når den er ferdig utbygget. Som det går fram av tegningen er det et svært anlegg med plass for en masse idrettsutøvere, og neppe noe idrettsanlegg på våre kanter av landet kan oppvise maken: Fotballbane, løpebane, sykkelbane, tennisbane og to håndballbaner.
Det var først etter krigens slutt at det ble satt fart i utbyggingen av stadion. Selve anlegget ble påbegynt og fullført i slutten av 20-åra, og er altså 25 år gammelt. Det ble arbeidet med dugnad under ledelse av daværende byingeniør Pettersen, og det ferdige anlegg var fotballbane med løpebane rundt, inneklemt av et stygt, svart tredgjerde. Om lag 10 år etter ble den nåværende tribunen reist, og garderober, bad og badstu fikk plass her. I begynnelsen av krigen overtok Rogaland Travselskap banen og anla travbane der. Da så krigen var slutt visste en ikke det beste en skulle gjøre for idrettsungdommen, og resultatet ble at vi i dag har et anlegg som vi med rette kan være stolt av.
Vi har tillatt oss på egen hånd å tegne inn en vanngrav i løpebanens søre sving på tegningen, og det er i et lønnlig håp at en sådan også i virkeligheten blir å finne. Det er jo nokså enkle saker og her skulle alt ligge vel til rette for denne lille finessen.
Jo, anlegget ser flott ut, i hvert fall ved første øyekast. Ved nærmere ettersyn vil en kanskje oppdage enkelte mangle, først og fremst at det hele er lagt an på konkurranseidrett. Tendensen i dag er å få idretts-anleggene som parkanlegg og leke-plasser., og det hadde vært et veldig pluss om det var satt av litt areal til barnas lek, til disser, gynger, sand-kasse og klatrestenger. Dernest må en uvilkårlig spørre etter idrettshuset med vaktmesterbolig, kafé og danseplass.
Et friluftsbad på stadion har det vært snakket om i et kvart sekel, og nå ser det ut for at en står foran løsningen. I hvert fall hvis en tar med Gisketjernet og området som tilhørende stadion. Det friluftsbad som er planlagt ved Gisketjern får vi håpe blir bygget til våren, og det er sikkert ingen som i dag aner hva det vil bety for ungene i omegnen om de får anledning til å bade her neste år.
At Giskeskogen må kunne nyttes til campingplass er nokså naturlig. De få turistene som vil slå seg til ro noen dager hos oss kan ikke ønske seg vakrere plass og kan plassen egentlig nyttes bedre? (lagsnytt okt.19 53)
 
Det er rart
At ikke damegarderoben på stadion er åpen på våre treningsdager. I det siste har det hendt at våre damer må gå uten å få trene fordi det er uråd å komme inn i garderoben. Forresten er det på tide å bygge minst en garderobe til under tribunen. (Lagsnytt aug. 1954)
 
Støypt kastering
For slegge og diskos blir mer og mer tatt i bruk på idrettsanlegg rundt omkring. Det må vel være en fordel, også for Sandnes å få en permanent støypt ring for diskos og slegge. Og så billig i anskaffelse. (lagsnytt jul. 1955)
 
Ny tribune
Idrettsutvalget har bestemt seg for å kle baksiden av tribunen på stadion med bølgeblikk, slik at den- ikke blir fult så trekkfull. For øvrig er tribunen nokså ferdig nå, og det er meningen å sete opp en ny i betong. En vil begynne med 10-15 meter i sørenden av tribunen med det første. (lagsnytt aug. 1956)- (tribunen ble stående til 1986)
 
Startblokker
Idrettsutvalget har gått med på å kjøpe inn 8 stk. startblokker til bruk på stadion. Det er gledelig og vi takker hjerteligst. Det er meningen at 2 skal brukes til trening, mens de 6 andre skal forbeholdes stevner, og en slik ordning er jo utmerket. (lagsnytt mai 1958)
 
Bygg ut stadion!
Kastfeltene på Sandnes stadion har lenge vært et smertens barn for de som driver friidrett. Særlig ille har det vært for sleggekast, og det har så å si vært umulig å trene på rimelig måte i denne øvelse. For ikke ås nakke om på stevnene, der man en gang har måtte trumfe seg til å kaste, og nå i det senere har fått presset gjennom å bruke treningsbanen bak tribunen til dette. Bak sørvestre sving på stadionområdet er det et stort felt som legger helt brakk. Da området ligger innefor gjerdet går vi ut fra ta det er kommunen sin eiendom, og at det skal inngå som et ledd i stadionplanene. Kunne det ikke være en god ide å få dette feltet jevnet ut, det er gjort i en fei med en bulldozer og en gravemaskin og så kunne en kanskje få plass til en kastering her. (lagsnytt aug,1958)
 
Ikke nye garderober
På grunn av planene med gymnas ved stadion, er arbeidet med bad og garderober der utsatt. Der blir neppe gjort mer før en har departementets bestemmelse for at samlegymnas skal bygges her (Lagsnytt jan. 1961)
 
Nytt på Stadion
Det komer seg med stadionm. Det nye toaletter er helt ferdig og tatt i bruk. Og i samme slengen la en asfalt på alle veiene og områdene som blir brukt av publi8kum. Særlig bra var det at en endelig fikk fast dekke mellom tribunen og løpebanen. Nå kommer vel turen til garderobene. (Lagsnytt oktober 1961)
 
Det er en stor skam
At idrettsutvalget ikke kan la være å åpne damegarderoben på stadion for fotballspillerne. Gang på gang kommer vår jenter opp og skal trene, og stadig finner de alle garderobene halvfulle av mannfolk. Det må være grenser. Hvorledes skal en kunne få opp noen interesse for kvinneidretten ved en slik fremferd? Nå sist torsdag måtte de fruene som skulle ta idrettsmerket skifte klær i toilettene. Finnes det da ikke grenser? (lagsnytt juni 1964)
 
Ny veg til stadion.
Idrettsutvalget vil stenge av veiene som fører fra parkeringsplassen og opp til stadion, for bilkjøring. Nødvendig bilkjøring inn til stadion kan skje fra sør, søndre port, hvor det blir anledning til å parkere innenfor porten.
(lagsnytt nr 4. 1965)
  
Opphavsrett (c) 2012 UM i Friidrett 2012